Matvalg 2010 – Mat og barn

Tema for Matvalg 2010 i mars er ”Mat og barn”, et tema jeg mener mye om og som jeg selv mener jeg har gode forutsetninger for å uttale meg om. I tillegg til at jeg er småbarnsmor til en liten pjokk på 21 måneder, har jeg også oppdratt to jenter som i dag er voksne og har forlatt redet, og da kommer det jo også etterhvert for en dag hva de har fått med seg hjemmefra.

Når det gjelder hvilke matvaner våre barn skal få er mye opp til oss foreldre. Vi kan ikke forvente at barna våre skal få gode og sunne matvaner hvis vi ikke har det, og hvis vi ikke legger til rette for at de også skal få det.

Mine tre barn har vært enkle å ha med å gjøre i matveien. Det vil si at de har spist det de har fått servert, sånn stort sett i alle fall. Det har vært lov å ”ikke like” noe, men en har alltid måttet smake for å kunne uttale seg om man liker det eller ikke. Det er en god leveregel uansett, at en faktisk vet hva en uttaler seg om. Mine barn har nok vært utsatt for litt flere smaker enn barn flest, og min yngste datter Emilie var i perioder svært oppgitt over en mamma som til stadighet prøvde ut nye retter, og savnet ”mat som andre mammaer lager”. 

Søtsaker og snop er forbeholdt lørdager og fest. Vi har hatt klare ”regler” for hva som kan spises og når. Barn liker klare og forutsigbare grenser, så vet de hva de har å forholde seg til. Mine jenter måtte for eksempel spise ”sunt” pålegg før de fikk syltetøy på brødet, og drikke et glass melk før de fikk juice (det var på den tiden det var sunt å drikke melk). Sjokoladepålegg var kun tillatt i helgene, og fortrinnsvis etter en ”sunn” brødskive. Regelen var klar og ble respektert av barna, de visste ikke om annet. Jeg husker enda den oppgitte minen Anette som da var 4,5 år hadde da hun oppgitt kom inn på soverommet vårt på skjærtorsdag og fortalte at de hadde fått sjokoladepålegg av morfar til frokost, ”enda det bare er torsdag”!

Jentene fikk lørdagsgodt på lørdager, noe som var stor stas. Vesle Mathias har foreløpig fått rosiner og fruktbiter, men skjønner enda ikke helt forskjell på hverdag og helg, men vi jobber med saken!

Det sosiale rundt bordet er viktig og barna vil gjerne delta i dette. Å gi måltidene en hyggelig ramme kan også stimulere til økt matglede for barn, og er en viktig del av sosialiseringsprosessen. Vi spiser stort sett sunn og variert kost, med mye grønnsaker og fisk på hverdagene. I helgene skeier vi ofte ut med to- og treretters menyer, med duk på bordet, servietter og levende lys. Da er ofte vesle Mathias på 21 måneder med og spiser det samme som oss (men må ofte legge seg før desserten kommer på bordet). Han elsker alle slags smaker og gumler oliven, kamskjell og basilikum som det skulle være sjokolade (som han ikke visste hva var før ”tante” Liv kom med et velfylt påskeegg…). Da jentene bodde hjemme var det også stor stas med helgekosen rundt bordet, og ofte med venner på besøk som også ga uttrykk for at de trivdes (og som også kommer på besøk etter at jentene har flyttet hjemmefra). Fredag var ofte pizza/tacodag etter jentenes ønsker, mens lørdag var det mamma som bestemte menyen. Ofte ble festeligheter og uteliv lagt etter at familiekosen var over. Som tenåringsforeldre er et slikt samvær gull verdt og en kjempeinvestering spesielt i den alderen. Dette grunnlaget må du begynne å legge tidlig, men det må ikke være en treretters middag. Det viktigste er ikke hva som står på bordet, men det som skjer rundt det!

En annen erfaring er også at det er viktig å ta med barna i planleggingen av måltidene og ikke minst tilberedningen av maten. Å gi barna en viss basiskunnskap på kjøkkenet er en forutsetning for at du skal kunne la de lage mat selv, noe som vil være en dyd av nødvendighet når for eksempel barnet må lage seg et enkelt måltid før trening eller øvelse. Ta da utgangspunkt i mat som barnet liker og lag gjerne trinn-for-trinn beskrivelse som barnet forstår og kan mestre. Da min eldste datter skulle lage innbakte pølser for første gang tegnet og beskrev jeg etter beste evne hvor viktig det var at væsken i gjærdeigen ikke ble for varm eller for kald, og hvor forsiktig hun måtte være med den varme stekovnen. Og dersom hun brant seg fikk hun beskjed om å løpe ut og stikke fingrene i snøen. Jeg husker fremdeles da jeg kom hjem fra jobb den dagen og ble møtt av den stolte minikokken som hadde laget verdens beste innbakte pølser, helt alene, uten å drepe gjæren og uten å brenne seg! Det var et godt utgangspunkt for videre eksperimenter på kjøkkenet!

Mine to døtre har som sagt flydd fra redet. Med stor glede og stolthet registrerer jeg at de har fått med seg mye bra hjemmefra. Det bakes og kokes og serveres med stor engasjement og matglede. Tradisjoner hjemmefra videreutvikles og nye etableres. Det er fokus på hjemmelaget mat og bordets gleder. I likhet med sin mor så tar de noen enkle løsninger innimellom. De bruker ofte mammas matblogg som inspirasjon og supplerer gjerne med en telefon for å få ytterligere tips og råd underveis. Hva mer kan en mamma forvente? Og mammahjertet smeltet totalt da Anette (som er mamma til Markus på 7 måneder) forleden ringte og spurte om hun kunne fryse ned babymat med laks, hun hadde nemlig lest litt forskjellig på nettet. Jeg har ikke hørt at laks ikke bør fryses, men er så utrolig glad for å se at det som jeg hele tiden har trodd på nå føres videre til enda en generasjon…

For min egen del er en ring sluttet, men i og med at jeg har begynt på en ny sløyfe må jeg fortsatt forholde meg til denne problemstillingen. Og jeg ser ingen grunn til å forandre strategien i denne runden. I tillegg har en fått ny kunnskap og nye erfaringer som gjør at dette er enda mer spennende. Og så er det jo en liten mann jeg har med å gjøre nå, er det noe annerledes mon tro?

Hvilke tanker har du rundt temaet “Mat og barn”, og hva gjør du for at barnet ditt skal få sunne og gode matvaner?

Publisert 31. 3. 2010

Skriv ut READ IN ENGLISH

del denne oppskriften