Tema for Matvalg 2010 i mars er ”Mat og barn”, et tema jeg mener mye om og som jeg selv mener jeg har gode forutsetninger for å uttale meg om. I tillegg til at jeg er småbarnsmor til en liten pjokk på 21 måneder, har jeg også oppdratt to jenter som i dag er voksne og har forlatt redet, og da kommer det jo også etterhvert for en dag hva de har fått med seg hjemmefra.

Når det gjelder hvilke matvaner våre barn skal få er mye opp til oss foreldre. Vi kan ikke forvente at barna våre skal få gode og sunne matvaner hvis vi ikke har det, og hvis vi ikke legger til rette for at de også skal få det.

Mine tre barn har vært enkle å ha med å gjøre i matveien. Det vil si at de har spist det de har fått servert, sånn stort sett i alle fall. Det har vært lov å ”ikke like” noe, men en har alltid måttet smake for å kunne uttale seg om man liker det eller ikke. Det er en god leveregel uansett, at en faktisk vet hva en uttaler seg om. Mine barn har nok vært utsatt for litt flere smaker enn barn flest, og min yngste datter Emilie var i perioder svært oppgitt over en mamma som til stadighet prøvde ut nye retter, og savnet ”mat som andre mammaer lager”. 

Søtsaker og snop er forbeholdt lørdager og fest. Vi har hatt klare ”regler” for hva som kan spises og når. Barn liker klare og forutsigbare grenser, så vet de hva de har å forholde seg til. Mine jenter måtte for eksempel spise ”sunt” pålegg før de fikk syltetøy på brødet, og drikke et glass melk før de fikk juice (det var på den tiden det var sunt å drikke melk). Sjokoladepålegg var kun tillatt i helgene, og fortrinnsvis etter en ”sunn” brødskive. Regelen var klar og ble respektert av barna, de visste ikke om annet. Jeg husker enda den oppgitte minen Anette som da var 4,5 år hadde da hun oppgitt kom inn på soverommet vårt på skjærtorsdag og fortalte at de hadde fått sjokoladepålegg av morfar til frokost, ”enda det bare er torsdag”!

Jentene fikk lørdagsgodt på lørdager, noe som var stor stas. Vesle Mathias har foreløpig fått rosiner og fruktbiter, men skjønner enda ikke helt forskjell på hverdag og helg, men vi jobber med saken!

Det sosiale rundt bordet er viktig og barna vil gjerne delta i dette. Å gi måltidene en hyggelig ramme kan også stimulere til økt matglede for barn, og er en viktig del av sosialiseringsprosessen. Vi spiser stort sett sunn og variert kost, med mye grønnsaker og fisk på hverdagene. I helgene skeier vi ofte ut med to- og treretters menyer, med duk på bordet, servietter og levende lys. Da er ofte vesle Mathias på 21 måneder med og spiser det samme som oss (men må ofte legge seg før desserten kommer på bordet). Han elsker alle slags smaker og gumler oliven, kamskjell og basilikum som det skulle være sjokolade (som han ikke visste hva var før ”tante” Liv kom med et velfylt påskeegg…). Da jentene bodde hjemme var det også stor stas med helgekosen rundt bordet, og ofte med venner på besøk som også ga uttrykk for at de trivdes (og som også kommer på besøk etter at jentene har flyttet hjemmefra). Fredag var ofte pizza/tacodag etter jentenes ønsker, mens lørdag var det mamma som bestemte menyen. Ofte ble festeligheter og uteliv lagt etter at familiekosen var over. Som tenåringsforeldre er et slikt samvær gull verdt og en kjempeinvestering spesielt i den alderen. Dette grunnlaget må du begynne å legge tidlig, men det må ikke være en treretters middag. Det viktigste er ikke hva som står på bordet, men det som skjer rundt det!

En annen erfaring er også at det er viktig å ta med barna i planleggingen av måltidene og ikke minst tilberedningen av maten. Å gi barna en viss basiskunnskap på kjøkkenet er en forutsetning for at du skal kunne la de lage mat selv, noe som vil være en dyd av nødvendighet når for eksempel barnet må lage seg et enkelt måltid før trening eller øvelse. Ta da utgangspunkt i mat som barnet liker og lag gjerne trinn-for-trinn beskrivelse som barnet forstår og kan mestre. Da min eldste datter skulle lage innbakte pølser for første gang tegnet og beskrev jeg etter beste evne hvor viktig det var at væsken i gjærdeigen ikke ble for varm eller for kald, og hvor forsiktig hun måtte være med den varme stekovnen. Og dersom hun brant seg fikk hun beskjed om å løpe ut og stikke fingrene i snøen. Jeg husker fremdeles da jeg kom hjem fra jobb den dagen og ble møtt av den stolte minikokken som hadde laget verdens beste innbakte pølser, helt alene, uten å drepe gjæren og uten å brenne seg! Det var et godt utgangspunkt for videre eksperimenter på kjøkkenet!

Mine to døtre har som sagt flydd fra redet. Med stor glede og stolthet registrerer jeg at de har fått med seg mye bra hjemmefra. Det bakes og kokes og serveres med stor engasjement og matglede. Tradisjoner hjemmefra videreutvikles og nye etableres. Det er fokus på hjemmelaget mat og bordets gleder. I likhet med sin mor så tar de noen enkle løsninger innimellom. De bruker ofte mammas matblogg som inspirasjon og supplerer gjerne med en telefon for å få ytterligere tips og råd underveis. Hva mer kan en mamma forvente? Og mammahjertet smeltet totalt da Anette (som er mamma til Markus på 7 måneder) forleden ringte og spurte om hun kunne fryse ned babymat med laks, hun hadde nemlig lest litt forskjellig på nettet. Jeg har ikke hørt at laks ikke bør fryses, men er så utrolig glad for å se at det som jeg hele tiden har trodd på nå føres videre til enda en generasjon…

For min egen del er en ring sluttet, men i og med at jeg har begynt på en ny sløyfe må jeg fortsatt forholde meg til denne problemstillingen. Og jeg ser ingen grunn til å forandre strategien i denne runden. I tillegg har en fått ny kunnskap og nye erfaringer som gjør at dette er enda mer spennende. Og så er det jo en liten mann jeg har med å gjøre nå, er det noe annerledes mon tro?

Hvilke tanker har du rundt temaet “Mat og barn”, og hva gjør du for at barnet ditt skal få sunne og gode matvaner?

Skriv ut English READ IN ENGLISH
  1. Jeg er også opptatt av dette med mat og barn. Sønnen min er foreløpig bare 16 mnd, men han spiser alt (og allerede nå drar han krakken bort til kjøkkenbenken og vil være med mamma når jeg lager mat). Han synes hot indisk mat er like godt som spaghetti bolognese, ovnsbakt torsk med aïoli (her om dagen fant jeg ham sittende på kjøkkenbordet mens han spiste aïoli med skje), oliven, rare oster og det meste annet. Da han var mindre, før han begynte å spise vår middag, laget jeg så godt som all barnematen selv (og laks går faktisk fint an å fryse) slik at han helt fra starten av har vært vant til mat med mer smak i enn de smakløse barnematglassene som etter det jeg ser inneholder en del fyllstoffer som kokt ris.Jeg er jo selv oppvokst med en mor som er glad i å lage mat (hun er da fransk ;-)) og har fått mye av matgleden derfra. Jeg håper i allefall jeg kan lære mine barn å lage god mat, eksperimentere med nye oppskrifter og ikke minst like å prøve og spise forskjellig mat.Jeg føler også at sukkerhysteriet har tatt en del av. Det er ingen som sier at saft og nugatti skal være hverdagsmat, men jeg synes det har gått for langt når barn ikke kan få lørdagsgodt, dessert på søndager eller kake i bursdager en gang. Joda, frukt er godt (men hos oss spises jo det hver dag og er dermed ikke noe spesielt), men det er lov å skille mellom hverdag og fest og selv små barn setter pris på gode smaker.Så vi får se hvordan det går med årene, men foreløpig setter jeg pris på å ha en liten tass som er glad i mat. 🙂

  2. Tusen takk for inspirerende innlegg! Det er virkelig sant det du skriver og det er maaange med barn som burde lest det. Jeg er selv mamma til en gutt på 3 år og har også helt siden han var liten prøvd å gjøre forskjell på hverdag og fest, og introdusere han for god og sunn mat. Jeg har i tillegg måtte lære min kjære mann at det går an å spise sunt som for eksempel grønnsaker. Han var veldig kresen, men det begynner heldigvis å komme seg nå. For det er slik som du skriver at vi kan ikke lære barna våre noe som vi ikke gjør selv.

  3. Du er så flink du, mammaen min! Jeg er stolt av mine matvaner og verdier jeg har fått av dere, og kommer til å ta disse med videre. :)Og ja, babymat med laks kan fryses og varmes opp igjen. 😉

  4. Så bra at du skriver om dette !!Sukker- og ferdigmatprodusentene har alt for stor makt og påvirkning på mange. Derfor er det så viktig at vi fører disse verdiene videre til barna våre. Jeg har også en voksen datter,en på 9, og er også småbarnsmor til en på 2,5! Og har sett hvor viktig det er å føre videre og lære sunne matverdier. Og det med at et måltid er mer enn akkurat det du har på bordet, og at det er forskjell på hverdag og helg, er jeg veldig enig i!! Jeg synes av og til, at jeg bruker veldig mye tid på kjøkkenet, på å planlegge og tenke på mat. Men, kanskje er det verdt det!!?? Hvis barna, og resten av fammen kan ha gode minner og glede av det ? :-)Ha en riktig god og matglad påske!!Kristin

  5. Er så enig i det du skriver – eller det er det jeg mener og det´n "bagarsjen" jeg føler at jeg har fått med meg hjemmenifra – men føler at kultur forskjellene ødelegger litt for meg – arbeidstidene – leggetidene. Det blir som det å lese på senga, pga tidene velger jeg heller at ungene mine skal få lagt seg enn at vi koser oss med en bok på sengekanten….Mat prøver jeg å ha lagd delvis ferdig på forhånd så det tar kort tid og vi får spist og få ungene fortest mulig i seng – pga at klokka er så mange allerede. Skal ta fatt i fredags/lørdags kosen – den er viktig! Og den sosiale praten over måltidet!!! Den store fordelen i spania syns jeg er at det er så lett å lage en potetomelett, spansk skinke har man jo alltis og så pan con tomate – kan man gjøre det enklere – OG bedreNoe helt annet er hva ungene spiser og ikke spiser – og det selv om de har vokst opp i samme hjem – ja jeg har 5 år "bare" mellom mine barn, men vår livsituasjon har jo ikke vært den samme og ikke fikk vi den samme ungen om igjen heller – men en spiser med øya og tar til seg mere enn hva han orker, mens vesla pirker helst i maten – men tålmodigheten lønner seg håper jeg – faktisk i dag ba hun om å få mere laks – tilogmed broren sluttet og tygge og bare så på henne;-)Benytter anledningen til å si hvor inspirerende blogg du har – SÅ PÅ!!!

  6. Det er strålende at du er med på matvalg Trine. Jeg vil bare oppfordre alle som leser dette til å bruke litt ekstra tid til å diskutere, skrive eller sette fokus på matvalg i hverdagen. Det er deilig naivt, men litt om litt så er det jo slik vi endrer verden. Mange gode poenger her, og svært likt slik det foregår med toåringen hjemme hos oss. Stå på med matvalg 2010! (Apriltemaet blir: "Vet vi hva vi spiser?"

  7. Jeg planla også å ha et barn som skulle smake alt og bli vant til smaker fra han var liten, og det fungerte frem til han ble rundt 2 år. Da bestemte han seg for at han ikke ville smake på annet enn visse matvarer, samme hvor mye vi mente at han skulle det. Han gikk heller sulten. For foreldre og familie som er veldig glad i mat og elsker det sosiale ved mat er det en stor utfordring, men vi har innsett at det antakelig er en periode han går gjennom. Heldigvis er mye av det han liker veldig sunt, som grovt brød, leverpostei og fiskepudding, og han vet at godteri og Nugatti er forbeholdt helg.Poenget mitt er at det ikke alltid er mulig å "skape" barn som er enkle i matveien. Vi skulle gjerne hatt det, og trodde vi hadde fått det til, men måtte bite i det sure eplet til slutt. Forhåpentligvis kommer matinteressen tilbake, men foreløpig får vi voksne gå som gode forbilder og lage, spise og snakke positivt om måltidene.

  8. Hei ! Jeg er så fornøyd med siden din og bruker dine oppskrifter masse! Som mormor til herlige Julie Elena på snart 1 1/2 år skulle jeg ønske du hadde matoppskrifter til SMÅBARN. Det tror jeg mamma`n hadde satt pris på også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

hits

Min Handleliste

Kjøp ingrediensene direkte i MENYs nettbutikk.