For en uke siden var jeg sammen med seks andre matbloggere invitert med Landbruksdepartementet og landbruksministeren Trygve Slagsvold Vedum til Lakselv i Finnmark for å få være med å besøke en siida. En siida er en driftsgruppe hvor flere reineiere har en siidaandel, hvor de under ledelse av en siidaleder sammen forvalter reinflokken.

Tidlig på morgenen ble vi kjørt inn til Stabbursdalen nasjonalpark, til reingjerdet, hvor frostrøyken lå lavt og ravnen kretset over oss. Idet vi ankom gjerdet kjørte en slaktebil avgårde med rein som skulle slaktes på slakteriet for kommersielt salg. Det vi skulle få være med på var blant annet slakting til privat bruk, etter tradisjonelle metoder, hvor flere generasjoner bidro og hvor alle hadde sine oppgaver.

Vi ble tatt imot av Rasmus, som er leder for Skáiddeduottar siida, og som slett ikke kunne garantere at det ble noe slakt, for dyrene var på vidda og de måtte først gjetes ned fra fjellet og inn i grinda. Vi skjønte raskt at han hadde full kontroll, for vi skimtet kort tid etter reinsflokken som var på vei ned fjellet. Vi gikk inn i gjerdet og satte oss ned for å vente. Vi var Zaid (Foralldel), Lars (Lars spiser, drikker og synser), Ina (Kjøkkentjeneste), Hanne, (Matmisjonen), Oda (Odas blogg) og Olav (Hobbykokken).

Det var en mektig opplevelse, med storslått natur, den store reinsflokken som kom stadig nærmere og det fine været vi hadde med oss under hele turen. Reinen ante imidlertid vår tilstedeværelse og kom først inn i grinda etter at vi hadde forlatt stedet.

Jeg har aldri vært til stede under slakting tidligere, og var litt spent på hvordan det ville være. Men det rakk jeg ikke å reflektere noe særlig over når jeg var midt oppi det, for hele prosessen skjedde så naturlig, jordnært og tradisjonelt. Alle hadde sine oppgaver, ja barna hjalp også til.

Slaktingen ble gjennomført med respekt for dyr og natur, og alle deler av dyret ble benyttet. Hjertene ble tørket og tarmene ble grundig renset for de skulle benyttes til blodpølser.

Vi hadde tidligere på dagen blitt veiledet av Petter fra Arktisk meny i partering og tilberedning av reinsdyr, noe som var veldig interessant og lærerrikt.

Petter disket med enkle hjelpemidler, sammen med sin gode hjelper Bianca, opp med en fireretters lunsj som ble servert i en lavvo med landbruksministeren og hans følge, familier fra siidaen og til oss matbloggere. Vi satt på reisdyrskinn rundt et lite bål i midten, og på det meste telte jeg i at vi var rundt 30 stykker med smått og stort. Stemningen var god og vi fikk et lite innblikk i hvilke utfordringer og gleder reindriften fører med seg.

Petter og Bianca serverte gravet reinsdyrkjøtt med tyttebærkrem, bidos (en tradisjonell samisk gryte med reinsdyrkjøtt og rotgrønnsaker) og reinsdyrbiff med kantarellstuing og Gulløye poteter. Til dessert ble det servert en nydelig multekrem med multelikør, tilberedt av multer plukket av en av de eldre damene i siidaen. I lavvoen fløt praten lett og uanstrengt, og latteren satt løst. Måltidet ble avrundet av at to-tre av de eldre damene joiket, noe som var en helt spesiell opplevelse.

Etterpå gikk turen til “kverna” hvor de skulle skille ut kalvene for så å vaksinere og etter hvert merke disse med reineierens unike merke. Her hadde ungdommen en viktig oppgave.

Reinsdyrene lever ute i naturen hele livet, og følger naturens årstidsvariasjoner. Kjøttet produseres for det meste av samene, som i århundrer har levd av og med naturen. Dette gir en særegen dimensjon til reinsdyrkjøttet, som gjør at vi forbrukere i tillegg til å få en god og sunn smaksopplevelse, også får et innblikk i en helt spesiell kultur og historie. Reinsdyrkjøtt er en arktisk delikatesse og noe av det mest eksklusive vi kan sette på bordet.

Å få være med på dette har vært en uforglemmelig og fantastisk opplevelse! Takk til alle på siidaen og alle som som var med og bidro denne dagen, og en spesiell takk til Morten i Landbruksdepartementet som villig delte sin kunnskap og sine erfaringer, og samtidig tok så godt vare på oss!

Reinsdyrkjøtt er en av mine favoritter og havner ofte på bordet når det er fest hjemme hos oss, som feks noen av disse oppskriftene. I morgen kommer det også en oppskrift på reinsdyrgryte som jeg laget av kjøtt jeg fikk med meg hjem fra turen. Har du en favorittrett med reinsdyrkjøtt?

Her er noen av de andre bloggernes skildringer fra turen: Kjøkkentjeneste og Lars spiser, drikker og synser. 

Skriv ut English READ IN ENGLISH
  1. Hvor flott det er at du ble innvitert til Finnmark.
    Stabbuursdalen er et attraktivt turområde.
    Har kjørt hele runden opp for noen år tilbake.
    Men,drar gjerne igjen dit. Det er så mye flott natur her oppe.
    Et stort mangfold av opplevelser. Har også vært på vidda hvor de lever
    enkelt,og i pakt med naturen. OG ikke minst at du får mye kunnskap
    på din vei som blogging fører med seg. Har også reinkjøtt som favoritt. Det er et nydelig mørt kjøtt som en kan gjøre mye med. Flott Trine at du fikk oppleve Finnmark.
    Ha en fin dag!!

  2. Ser ut som en utrolig flott opplevelse å få være med noe slikt! Nydelige bilder som alltid, kjempeflott med innblikk i slike spennende eventyr 🙂

  3. Hei. Kjempeartig at du skrev om dette. Er selv fra Finnmark og er same, så reinsdyrskjøtt har jeg vokst opp med. Reindriftssame er jeg ikke, bare for å ha det sagt. Veldig interessant å lese om hvordan andre utenom den samiske befolkninga reagerer på reinslakting osv. Når jeg har prata om reinkjøtt og sånt til folk sørpå, så har de nemlig syntes at mye av det var ekkelt.

    Min favorittmat med reinkjøtt er rett og slett kokt reinkjøtt med margebein, tunger, gumpus(blodboller), buljong og poteter. Buljongen bruker vi å helle over resten av maten og drikke ved siden av 🙂 Fantastisk godt!

    Dessuten er tørka reinhjerte noe av det beste jeg vet!

  4. I min familie har vi alltid fått jevnlige leveranser av reinskrott av en samisk kjenning. Jeg er derfor vokst opp med mye reinkjøtt. Mine favoritter er finnbiff, reinstek, kjøttsuppe og kjøtt og buljong m/margebein. Reinkjøttkaker og reinsdyrkoteletter er heller ikke sjelden kost for meg. Tørket reinhjerte er nydelig snacks, og reinskinnene sitter vi alltid på når vi er ute på tur 🙂 Fikk litt hjemlengsel da jeg så de fine bildene du har tatt 🙂

Leave a Reply to Synnøve Cancel reply

Din epost-adresse vil ikke bli publisert. Nødvendige felter er markert med *

Min Handleliste