Å være matblogger er utrolig gøy! Spesielt gøy er det når jeg får tilbakemeldinger fra lesere om at de har prøvd en oppskrift - og at det har smakt godt. De fleste tilbakemeldingene får jeg via kommentarer på bloggen eller pr mail, men noen får jeg også formidlet personlig via venner eller ved at vilt fremmede henvender seg tíl meg i butikken eller lignende. Det er veldig rart, men utrolig gøy og rørende.

Jeg har også mange matglade kollegaer i Utdanningsdirektoratet, og rett som det er er det noen som i heisen eller kantinekøen forteller om hyggelige matopplevelser etter å ha prøvd en eller flere oppskrifter fra bloggen. Noen forteller om middagsselskaper og overbringer hilsner fra fornøyde gjester, mens andre forteller at de endelig har lært å lage risotto ved hjelp av mine oppskrifter. Forrige mandag kom en av lederne målrettet mot kontorplassen min, som er helt innerst i kontorlandskapet. Oioi, en hastesak tenkte jeg, men neida her var det slett ingen juridisk nøtt som sto på agendaen. "Takk for maten", sa han og smilte blidt fra øre til øre. Kona hans hadde nemlig servert laks med sitronsaus fra bloggen noen dager tidligere, og det hadde smakt så fortreffelig. Jeg smilte og sa spøkefullt "velbekomme, det var da så lite". Tilbake i min juridiske boble ble jeg imidlertid litt usikker på hvilken rett han egentlig mente, for det er ikke så lett å holde orden på de mer enn 1200 oppskriftene som ligger på bloggen. Etter et raskt søk fant jeg ut at det måtte være denne oppskriften som ble lagt ut for ca 3 år siden. Et par dager senere sto den samme retten på menyen hjemme hos oss også, men i en noe modifisert utgave. Dette er virkelig en skikkelig godbit, prøv du også da vel!