Jeg er, og har alltid vært, en skikkelig pappajente. I barndommen var pappaen min den peneste, flinkeste og sterkeste av alle, og som fikset det aller meste. Helt til mamma begynte å jobbe, og pappa måtte ta ansvar for middagene når mamma jobbet lange dager. Da fikk han et par riper i lakken, for da gikk det i kjøttpølser og fiskekaker, annenhver dag - begge i brun posesaus og med poteter, og totalt blottet for grønnsaker. Pappa elsker å minne meg på denne tiden da han fikk utfolde seg fritt på kjøkkenet, og hevder med et glimt i øyet at han er en av de viktigste inspirasjonskildene jeg har hatt i matveien. Jeg klarer ikke helt å se den sammenhengen, og i rent trass kommer det her en enkel og kjempegod oppskrift på hjemmelagde seikaker, som selvsagt er helt fri for brun saus og med en deilig råkostsalat til.