REISEBREV FRA BOLSENA

I vår var jeg på matreise til Bolsena med en gjeng matglade og herlige damer. Vi landet i Roma, hvor vi ble møtt av en guide og deretter kjørt til Bolsena, som er en liten by ved den vakre Bolsenasjøen. Der spiste vi en nydelig lunsj, pasta med sitron – og deretter saltimbocca. Pastaretten kommer på bloggen i løpet av høsten, men Anne Cathrine/Enestående mat, som også var med på turen, har allerede laget sin versjon av pastaretten som kan være verdt et forsøk, se her. Flere av damene falt pladask for denne retten, og spiste den også til lunsj dagen etter. Det angret de nok litt på etterpå, for det skulle vise seg at det ble mer enn nok pasta i de kommende dagene. Mer om det senere.

Etter lunsjen var det byvandring i Bolsena, hvor guiden vår Hege delte villig av sin kunnskap om stedet. Deretter ble vi kjørt til Casa Reminiscenza, som skulle være vår base for resten av turen.

Casa Reminiscenza drives av nordmennene Remi og Remi, som begge har bred erfaring fra hotell- og restaurantbransjen. Med en solid porsjon pågangsmot, utholdenhet og kjærlighet til stedet har de sammen bygd opp et helt spesielt sted – som ikke bare er smakfullt organisert og innredet, men som også har en utrolig god atmosfære. På Casa Remi har de sin egen vin, egne høner og de lager sin egen olivenolje. Stedet ligger landlig til, med utsikt til Bolsenasjøen.

Den første kvelden fikk vi servert en velsmakende treretters middag, som den ene Remien hadde stelt i stand, mens den andre serverte. Selvsagt fikk vi også smake på casaens egenproduserte vin til.

Etter en nydelig frokost på terrassen gikk turen til vingården Mazziotti, hvor vi fikk en omvisning og fikk smake på gårdens viner og olivenolje. Deretter dro noen av oss på sightseeing til Bolsena, mens andre dro på en sykkeltur ved Bolsenasjøen. Middagen ble inntatt i Orvieto, som er en liten landsby i nærheten.

På dag nr. 3 gikk turen til vingården Madonna de Latte. På dagsorden sto omvisning, smaksprøver og et pastakurs. Vi ble møtt av vinranker så langt øyet kunne se, dette flotte langbordet og fristende sitroner som vokste rett utenfor kjøkkenvinduet – en fin forsmak på en herlig dag!

Kokken Leonora forklarte og demonstrerte mens vinbonden Leon oversatte. Vi ble delt inn i grupper som hakket, rørte og knadde – som vi ble nøye instruert om. Vi fikk underveis smake på gårdens deilige musserende rosévin, som virkelig falt i smak.

Under kyndig veiledning tryllet vi frem tre ulike pastaretter med sauser til, deriblant deilige ravioli. Etterpå fikk vi servert pastarettene sammen med viner fra vingården, i de flotteste omgivelser en kan tenke seg og med utsikt til vinrankene som omkranset gården. Det smakte fortreffelig, sånn i all beskjedent! (Jeg planlegger ett eller flere pastainnlegg i løpet av høsten hvor jeg skal dele oppskrifter og tips fra dette pastakurset.)

Etterpå gikk turen til Den døde by, Civita de Bagnoregio. Byen er fra 2400 f. Kr. og ligger oppå et platå med skjør grunn, og er i stadig fare for å bli ødelagt da kanter faller av og gjør at bygningene smuldrer sammen.

Deretter var det vinsmaking i Bolsena på vinbaren Enoteca Ænos, hvor flinke Anna serverte en rekke viner med historie og godt tilbehør til. Jeg var allerede godt forsynt da, men deretter gikk turen til pizzarestauranten La tavernetta di Bolsena, som serverer områdets beste pizza (hvis ryktet er sant reiser folk fra Roma ens ærend for å kjøpe pizza herifra). Og joda, den var kjempegod!

Dag 4 gikk turen først til markedet i Aquapendente, hvor vi fant et utvalg av grønnsaker, frukt, ost og kjøtt som man bare kan drømme om. Vi handlet med oss noen av godsakene før bussen kjørte oss videre til kokkekurset ved Il Tesoro.

Vel fremme på Il Tesoro ble vi tatt vel imot av Rita og staben hennes, og forskriftsmessig antrukket gikk vi i gang med dagens oppgaver. Vi ble grundig veiledet av kokken Riccardo fra Boscolo Etoile Academy, en anerkjent kokkeskole i Italia. På dagsorden sto pizza, foccacia, 2-3 sorter pasta (!), pastasaus og hareragu. Først ut var pizzaen og foccaciaen, som skulle eltes for hånd – leeenge. Riccardo og hjelperen hans gikk rundt og sjekket, og ga klar beskjed om deigen ikke var eltet nok. Ellers skjedde mye av undervisningen på kjøkkenet hvor Riccardo kokkelerte og forklarte, og vi bisto litt underveis. Det var utrolig lærerikt og inspirerende, og ikke minst veldig gøy. Etterpå spiste vi det vi hadde laget – og fikk servert lokale viner. Så var det tur for høytidelig overrekkelse av diplomer.

Etter en lang dag på kokkeskolen kom vi overstappmette og noe forsinket tilbake til Casa Remi. Etter et kvarter i sofaen var det på’n igjen, og da var det felles matlaging av blant annet antipasti – til vårt siste kveldsmåltid sammen. Remiene organiserte og sammen laget vi et kjempegodt måltid som også gikk ned på høykant, utrolig nok etter etegildet tidligere på dagen. Ta gjerne en titt på dette innlegget hvor jeg har latt meg inspirere til å lage noen av disse smårettene.

Vertskapet Remi og Remi sørget for fine, varme og smakfulle rammer. Og med matglade damer på tur var det sjelden et stille øyeblikk, latteren satt løst – og en av damene delte også av sine fantastiske sanggaver. Selv måtte jeg klype meg selv i armen både en og to ganger, for bedre jobb enn jeg har det finnes ikke! Og i oktober er det på’n igjen, da går turen til Piemonte for nye mat- og vinopplevelser (turen er fullbooket).

(Ta også en titt på matbloggkollega Enestående mats Høykarbopostkort fra turen, se her.)