Matgleder på Huset

Da jeg fikk prisen Årets Matgleder vant jeg også en tur for to til Svalbard. Vi reiste i vinterferien sammen med et vennepar, og hadde en kjempefin tur i flott vær, med blant annet scootertur, og sightseeing – og ikke minst fantastiske matopplevelser.

En del av premien var en middag på den velrenommerte restauranten Huset. Huset ble bygget i 1951 som et forsamlingshus, og har etter den tid fungert som blant annet posthus, sykehus og skole. I dag er Huset kjent for sitt fantastiske kjøkken, og ikke minst for sin rikholdige vinkjeller, som er en av de mest velassorterte i Nord-Europa.

Middag på Huset sto på programmet allerede den første kvelden, og vi møtte opp skrubbsultne etter kun å ha inntatt trist flymat tidligere på dagen. Vi hadde store forventninger, og forlot stedet nesten fem timer senere, mette og glade, og ikke minst med alle forventninger oppfylt – og litt til.

Vi ble tatt imot av Victor, som er sommelier og som med en stor glede, engasjement og entusiasme, og ikke minst kunnskap, guidet oss gjennom kvelden fra begynnelse til slutt.  Mens Victor skjenket champagne i glassene diskuterte vi menyen med kokken Thomas (?), som foreslo en seksretters meny som vi bestemte oss å gå for, selv om matbloggeren var litt skeptisk til blodpuddingen som var garnityr til reinsdyrfileten som skulle serveres som hovedrett. Veloppdragen som hun er lovte hun imidlertid å smake, og det gjorde hun. Her er menyen:

Som aperitif fikk vi oksehaler med soppskum. Mørere tror jeg ikke det går an å få tilberedt oksehaler!

Til forrett ble det servert røkt Svalbardrein, carpaccio og Kalix løyrom. Spennende og gode kombinasjoner!

Smørstekt kamskjell fra Frøya, margert og svinechips var en høydare.

Det var også den lettrøkte ørreten med potetkrem, gulsalat og friske eplekuler.

Reinsdyr med sellerirot, gulrot, røkt aprikoskrem og reinsjy – var kjempegodt! Blodpudding kan jeg fortsatt spare meg for, men jeg smakte i det minste!

Et utvalg av norske oster smakte fortreffelig. Det gjorde også brødet selv om det ser litt for heavy ut etter så mange retter. Helst hadde jeg nok foretrukket noen hjemmebakte kjeks eller lignende.

Til dessert var det tindvedkrem med gresskar og sjokopop. Gode og spennende kombinasjoner!

Til hver av disse rettene ble det servert nydelig vin, som passet perfekt til de ulike rettene. Victor krydret det hele med å fortelle om de ulike vinenes karakter og bakgrunn. Det ga måltidet en ny dimensjon. Måltidet var en opplevelse fra ende til annen. Maten var nydelig, både for øye og for gane. Tilberedt, anrettet og servert med kunnskap, engasjement, respekt for råvarene og ikke minst en stor porsjon matglede. Det var det ingen tvil om.

Mellom osten og desserten fikk vi en omvisning i den rikholdige vinkjelleren på Huset. Den var et imponerende skue!

Vi ble først tatt med inn i et rom med langbord og deilige stoler rundt, og tre av veggene var dekket av stabler med vin. Og innenfor dette rommet var det enda flere rom – hvor det var stablet flasker i alle slags farger, fasonger og årganger – fra gulv til tak – på alle vegger. Ikke rart Victors øyne strålte da han fortalte at han hadde fått drømmejobben!

Vi hadde det ikke så verst vi heller, som dere ser. Alle var enige om at det hadde vært et nydelig måltid. Og gjentok mer enn en gang fasinasjonen over hva som åpenbarte seg i dette huset i utkanten av Longyearbyen.

Takk for maten!