For mer enn to år siden, den 6 januar 2007, la jeg inn mitt første innlegg på denne matbloggen. Målet med bloggen var å samle mine gode oppskrifter på ett sted, både for min egen del, for min eldste datter som hadde begynt å eksperimentere på eget kjøkken og for venninner som av og til spurte etter oppskriften på noe jeg hadde servert. En og annen kommentar i bloggen viste at også andre var innom bloggen, og for gøy skyld la jeg inn en teller for vel to måneder siden som viser at det siden den 6. november har mer enn 3000 vært innom bloggen min! Flere har også linket til matbloggen i sin egen blogg, og det er jo ekstra hyggelig! Føler et lite snev av skrekkblandet fryd, men mest av alt er det veldig morsomt at andre kan finne inspirasjon til gode matopplevelser ved å lese litt i matbloggen min.

Jeg bør kanskje komme med en liten innrømmelse; jeg følger veldig skjelden oppskrifter selv. Oppskriften ser jeg kun som en inspirasjonskilde, og den endelige retten er et resultat av hva jeg har lyst på, tid til og hvilke rammebetingelser kjøleskapet gir…

Jeg har siden jeg var lita jente likt å lage mat, og fikk tidlig slippe til på kjøkkenet. Jeg elsket å bla i kokebøker og lærte tidlig å improvisere dersom vi ikke hadde alle ingrediensene som sto i oppskriften. Det var ikke alltid det var like vellykket, spesielt ikke når det var snakk om kakebaking, som var det som var mest spennende på den tiden. Men, en lærer av det også, og etterhvert vet en jo på hvilke områder det er lurt å improvisere på, og hvor en bør være lojal til oppskriften. Jeg følger stort sett alltid kakeoppskrifter!

Da jeg var tidlig i tenårene ble lørdagskosen mitt ansvar, og det ble ofte servert pizza og innbakte pølser i ulike varianter. I en periode sto jeg også for brødbaksten, og det var ikke bare bare med to matvrak av brødre. Men, pappa lønnet meg godt, så det var et godt tilskudd til ukelønnen.

Da jeg flyttet hjemmefra som 19 åring ble det eksperimentert enda mere, og jeg husker den dag i dag da jeg kjøpte min første hvitløk. Hadde jo hørt så mye rart om den nye, rare og illeluktende grønnsaken. Det var tider det da alt nytt var veldig skummelt, og hvor mye var egentlig ett fedd? Siden den gang har hvitløken og jeg blitt riktig så gode venner! Og jeg har fått mange andre nye venner fra grønnsaksdisken også.
Som jusstudent og småbarnsmor til to aktive jenter ble det ikke så mye tid til å eksperimentere så alt for mye, men det ble servert middag med grønnsaker hver dag – og jeg var rå på barnebursdagskaker og pepperkakehus på den tiden.

Da embetseksamenen var vel i mål ble det mere tid og plass til kreativ matlaging (vi flyttet og fikk nytt, stort kjøkken). Det tok for alvor av etter at jeg i bursdagsgave fikk fire matkurs hos Tove Haga på Trugstad gård. Etterpå tok jeg enda et kurs, og var helt frelst. Jeg begynte å samle på kokebøker, som etterhvert har blitt noen hyllemeter. Etter det ble fredagene hjemmelaget pizza/taco-kveld – etter jentenes ønske, og på lørdagskveldene ble det servert 2- eller 3-retters middag. Jentene lærte seg tidlig å sette pris på maten, selv om de innimellom etterlyste «vanlig» mat som «andre mammaer laget».

Interessen for god vin vokste samtidig frem, og jeg var på et par vinsmakingskurs – men uten å spytte imellom smaksprøvene… Sammen med to vennepar startet jeg Gourmet- og vinklubb, hvor vi lager maten sammen, nyter gode viner og ellers har det veldig koselig.
Livet kom inn på et nytt spor, og jeg møtte min kjære V, som var på et helt annet plan ift mat og vin, men helt klart nysgjerrig og åpen for å forsøke noe nytt. Det har blitt noen morsomme episoder underveis, feks da han gaflet i seg kamskjell og uttalte «Dette var jammen god fiskepudding!» Eller når han fortvilet kommer hjem med uforrettet sak fra handletur, på jakt etter en eller annen «vanskelig» matvare han ikke vet er grønnsak eller krydder, og så er det et brød (ciabatta). Som en god venninne uttalte nylig; «Tror nesten ikke du kunne ha funnet deg en mere ugourmetisk mann…» Men, hva gjør vel det så lenge han setter pris på maten min – og etterhvert også (delvis) deler interessen for god mat og vin? Og uoppfordret tar oppvasken! En kan ikke si annet enn at vi er en perfekt match! Han sørger også for å ha kald hvitvin klar når jeg serverer Øyansmørbrød på terrassen på hytta… Øyansmørbrød er forresten smørbrød som er like gode for øyan som for ganen (ja, æ e trønder ja!). Øyansmørbrød inntas som regel med utsikt til Øyern!


Det siste året har det vært mindre tid til kreativ matlaging pga graviditet og spebarnstid, med kveldsstell og amming i beste «matlagingstid». Kokebøker har vært byttet ut med bøker om graviditet, fødsel og barselstid. Matblader har måttet vike for BAM og Foreldre & barn. Det er rart hvordan fokus flyttes. Men, vi koser oss fortsatt med god mat og drikke, men jeg skygger foreløpig unna de heftigste utfordringene. Nå ligger fokus på enkle og smakfulle retter som passer inn i familiens ettermiddags- og kveldsrutiner. Og ofte sitter vesle Mathias (7 mnd) ved bordenden og underholder, mens dvergschnauzeren Mia ligger under bordet og venter tålmodig på at Mathias, som nettopp har begynt å spise litt selv, kanskje «mister» noe på gulvet – sånn helt beleilig… Det er flere enn matmor som setter pris på god mat her i huset!

Skriv ut English READ IN ENGLISH
  1. Hvis jentene dine fortsatt skulle ønske seg «vanlig mat som andre mammaer lager», så si at vi GJERNE bytter!!! (ikke at min mamma lager dårlig mat altså, hehe.Åh, heldig er de!!Skjønn gutt du har :)Award i bloggen min til deg!

  2. Du verden for en flott blogg jeg fant her da.)Nå veit jeg hvor jeg skal leite etter oppskrifter når jeg har lyst på noe godt:)Blir fast leser jeg nå…:)Nydelig gutt du har:)Ha en nydelig søndag:)

  3. Så artig å høre om bakgrunnen din. Måtte le litt av de kamskjellene:-) Jeg har dessverre ikke samme lidenskapen på kjøkkenet… er nok litt for utålmodig og ikke flink nok til å smake underveis… men etter over 7 år som mor blir kjøttkaker og brunsaus ansett som livrett hos barna, og sausen lager jeg helt selv uten noe juks (**stolt av det ja**) Heldigvis her min kjære M noe av din lidenskap, og lage mye gourmemat og så liker han å være kreativ. Sjelden noen oppskrifter. Men lekkert og godt. han har en kompis med samme interesse, og de har vært på kurs hos de som var kokker da Bryggen enda eksisterte. STOR var sorgen da de avviklet :-/ Men vi damene får nyte 3 retters middager i ny og ne enten hos oss eller hos dem (og gøy at de har barn på samme alder) NYYYDELIG gutt du har!! Koser meg masse med min lille jeg også. ha en fin kveld, Marit

  4. Strikkelaura, Tusen takk for koselige ord, og ikke minst for awarden!Stoooor klem til degLavendel mio, Tusen takk for det! Koselig at du blir fast leser da! ;)Marit V, Kjøttkaker i brun saus skal ikke undervurderes, og er en av min yngste datters favoritter. Og fiskepuddingmannen (som forøvrig er fra Vega) blir også veldig fornøyd når det står kjøttkaker på menyen! Synd at Bryggen ble lagt ned, har mange fine matopplevelser derifra! Kos deg med ungene dine, koselig å lese om den hektiske hverdagen deres. Og misunner deg fine skiturer i bymarka! Klem 😉

  5. Hei, Flott og inspirerende blogg du har! Øyansmørbrødet ser fantastisk godt ut. Keep up the good work:) Hilsen Elise (fersk matblogger).

  6. Hei Trine, jeg ble jo litt stolt av deg da jeg leste dette. Det går veldig bra med deg ser jeg og det gleder meg.
    Pussig at jeg goglet meg selv og fant deg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Min Handleliste

Kjøp ingrediensene direkte i MENYs nettbutikk.