Jeg har så lenge jeg kan huske lest kokebøker med stor interesse. Hjemme hos oss hadde vi et kokebokverk i to bind som inneholdt oppskrifter på alt mellom himmel og jord. Det må ha vært et praktverk på den tiden. Det var noen bilder og illustrasjoner i bøkene, spesielt på kakesidene hvor det til og med var et par fargebilder og disse fanget selvsagt litt større interesse enn kapitlene om brødbakst og partering av slakt.

Kapittelet med julekaker var favoritten, med fine bilder og spennende oppskrifter. Mamma hadde mesteparten av sine favorittoppskrifter i sin håndskrevne kokebok, men når det skulle bakes pepperkaker slo hun alltid opp på favorittsidene mine og fant frem oppskriften på pepperkaker (eller ingefærkaker som denne oppskriften egentlig heter). Det samme har jeg også gjort, hver jul fra jeg flyttet hjemmefra som 19 åring. Jeg har fra tid til annen også gitt andre oppskrifter en sjanse, men ikke funnet en som kan måle seg med denne, så jeg ser ingen grunn til å endre på denne tradisjonen.

I tillegg til at pepperkakene er kjempegode på smak, så vekker de mange gode minner. Når du tilsetter krydderet i sirupsblandingen brer det seg umiddelbart en deilig julekrydderduft i hele kjøkkenet. Det blir ikke julestemning uten at jeg har kjent denne duften, og den er akkurat slik jeg husker den fra jeg var lita jente og sto og beundret min kjære mamma - og da jeg bakte de alene for første gang på hybelkjøkkenet. Jeg minnes den også fra da jeg som nybakt mamma laget pepperkakene med min eldste datter Anette i vippestolen ved siden av meg, og etterhvert mange hyggelige bakestunder med Anette og Emilie i oppveksten. Da de var i den verste fjortisfasen var det større stas å spise pepperkaker enn å bake de, og da inviterte jeg fadderbarna og venninnene mine på pepperkakebakst. Jeg minnes spesielt godt julen 2007, da klarte jeg faktisk å glemme å ha i natron, deigen måtte kastes og min kjære ble sendt i butikken for å kjøpe pepperkakedeig. Det er likevel et kjært minne siden vi dagen før hadde fått beskjed om at vi ventet en frisk liten gutt, noe som ikke var en selvfølge etter litt dramatikk i begynnelsen av svangerskapet. Lykkerusen var nok til å sette en ellers dreven pepperkakebaker ut av spill, men krydderlukten fikk jeg uansett med meg, før deigen måtte vike til fordel for pepperkakedeig på boks. Nå er pepperkakebakingen blitt en liten familiehappening med barn, svigersønner og barnebarn, med gløgg og nissegrøt etterpå.

Pepperkakeoppskriften er fortsatt den samme og har vært publisert på bloggen tidligere, og jeg vet at mange av dere har bakt pepperkakene tidligere og skal bake dem igjen i år. Det er jo slik gode tradisjoner begynner, og da er det ingen grunn til å slutte. Lykke til med baksten!