Vet du egentlig hva du spiser? Lager du maten stort sett fra bunnen av har du rimelig god oversikt over hva du putter i munnen. Men kjøper du stort sett halv- eller helfabrikata, kan du bli overrasket over hva maten du spiser egentlig inneholder. Hvis du gidder å sjekke, og ikke minst vet hva du skal se etter. Den svenske journalisten Mats-Eric Nilsson er opphavsmannen bak bøkene Den hemmelige kokken og Ekte vare. Han har bidratt til å sette dette viktige temaet på dagsordenen og gir konkrete eksempler på hva du bør være spesielt oppmerksom på. Mange matbloggere (blant annet) har engasjert seg i dette temaet tidligere, og når en er over middels opptatt av mat så er det vanskelig å ikke engasjere seg og faktisk bli ganske så opprørt over det en leser. Av og til så lurer jeg på om vi forbrukere er litt for naive?!

Forbrukerne har det travelt og etterspør billig og smakfull mat, og industrien svarer med å erstatte tilberedningstid og råvarer med en rekke tilsetningsstoffer og finurlige produksjonsprosesser. Den gjennomsnittlige forbruker i Norge får i seg mellom 6-7 kg tilsetningsstoffer pr år. Vet vi egentlig hva dette er? Trenger vi alle disse tilsetningene og hvordan vil de påvirke oss over tid?

Tilsetningsstoffer har ikke nødvendigvis bare negative virkninger. En del av disse tilsetningsstoffene, konserveringsmidlene, har for eksempel bidratt til økt matsikkerhet og lengre holdbarhet på maten. Og bra er jo det. MEN, konserveringsmidlene utgjør imidlertid bare ca 10 prosent av tilsetningsstoffene. Resten skal endre smak, utseende, lukt og farge. Er det alltid nødvendig da?

Ett av tilsetningsstoffene er natriumbenzoat eller benzosyre (E211) som tilsettes for å hindre maten i å mugne. Du finner det blant annet i enkelte Mills-produkter. E211 er et godkjent tilsetningsstoff, men er ikke anbefalt til barn under 3 år da et høyt forbruk av dette tilsetningsstoffet kan hemme barns vekt og vekst. På http://www.matportalen.no/ advarer ikke norske matmyndigheter mot tilsettingsstoffer i mat til barn under 3 år, men fraråder bruk av søtstoffer og ber foreldrene være generelt kritiske til hva de serverer barn.

Maten tilsettes også ulike smaksforsterkere, som skal endre produktets smak, farge og form. Hvorfor bruker matvareprodusentene så dårlige råvarer at de må tilsettes slike smaksforsterkere? En av årsakene er at vi forbrukere etterspør billige matvarer, som gjerne kan lagres lenge, og da får vi også deretter. Det er det fort å glemme når en traver travelt mellom butikkhyllene for å finne god og kjapp mat.

Det er ikke alltid lett å lese ut fra innholdsfortegnelsen hva produktet egentlig inneholder (hvis du i det hele tatt greier å lese den lille skriften, gjerne på kulørt bakgrunn). Og det er heller ikke lett å vite hva en skal se setter. Den vanligste smaksforsterkeren er mononatriumglutamat, ofte forkortet MSG eller E621. Mats-Eric Nilsson sier at om du skal stoppe opp ved ett tilsetningsstoff bør det være denne smaksforsterkeren. Dette tilsettes etter Nilssons utsagn i produkter som i seg selv er såpass utarmet at vanlig krydder ikke holder for å gi riktig smak. I følge SSB importerte vi i 2007 ca 730 tonn av smaksforsterkeren mononatriumglutamat og forbruket av dette tilsetningsstoffet er økende. Tacomiks inneholder for eksempel E621, noe som er helt unødvendig, da du selv enkelt og billig kan lage ditt eget tacokrydder av salt, pepper, paprikapulver, hvitløkspulver, oregano, chilipulver, chiliflak og spisskummin, helt uten tilsetningsstoffer. Oppskrift finner du her.

Kommer du over produkter merket med E-stoffene 450, 451 eller 452 – fosfater – betyr det rett og slett at de er tilsatt vann (og tilsetningsstoffer som lettere binder vannet til råvaren). Du kjøper altså vann med samme kilopris som kjøttet, rett og slett, og blir lurt trill rundt. Produsentene hevder dette er for å unngå tørre produkter, men hva hjelper det når vannet likevel siver ut når man tilbereder kjøttet? Billig kjøtt er kanskje ikke så billig likevel da?

Det kan også være lurt å være kritisk til hva som selges som “ferskt”, “hjemmelaget” eller “naturlig”. Det er ikke sikkert at du og produsenten er enig i definisjonen av disse ordene. Butikkbakt “ferskt” brød kan for eksempel stamme fra en deig som er produsert for flere måneder tilbake, og inneholder følgelig en rekke tilsetningsstoffer for å gjøre dette mulig. “Ferskpresset” juice kan stamme fra konsentrat som er opp til ett år gammel. “Hjemmelaget” vaniljeis inneholder sannsynligvis ikke ett eneste frø fra en vaniljestang, men vanillin som er kjemisk fremstilt fra hovedsaklig grantrær! Her er det mye “juks” på markedet. Ditt eget vaniljesukker kan du også fint lage selv, se her.

Og lettmat er ikke nødvendigvis så sunn som mange kanskje tror. For å få ned kaloriinnholdet tilsettes fyllstoff, herdet fett, smaksstoffer, farger og kunstige søtstoffer. Og listen er enda lengre, dessverre.

Jeg er slett ingen matfanatiker, men jeg har blant annet lest bøkene til Mats-Eric Nilsson og har i det store og hele blitt mer bevisst på hva jeg spiser, og ikke minst hva jeg serverer til barna. Jeg har begynt å lese på innholdsfortegnelsene og er spesielt oppmerksom på enkelte tilsetningsstoffer, som for eksempel E211 og E621. Jeg har også blitt mere kritisk til å benytte lettprodukter og produkter tilsatt kunstige søtningsstoffer. Kanskje er det like greit å etablere et nøkternt forhold til “originalen”? Jeg benytter også en del økologiske produkter, men det er viktig å være oppmerksom på at økologisk mat heller ikke er fri for tilsetningsstoffer, men her er det store begrensninger på bruken. Rundt 10 prosent av stoffene (46 av ca 400) som er tillatt i konvensjonelt bruk er tillatt brukt økologisk, og ingen av disse stoffene er kunstige aroma- eller fargestoffer.

Siden jeg stort sett lager maten fra bunnen av, unngår vi heldigvis de store dosene av disse tilsetningsstoffene hjemme hos oss. Likevel kommer vi ikke helt unna tilsetningsstoffer, for eksempel i pålegg. Jeg lager ikke maten selv utelukkende på grunn av min skepsis til tilsetningsstoffer, men fordi det smaker så mye bedre. Det er heller ikke nødvendigvis så mye dyrere eller tidkrevende å lage maten fra bunnen enn å kjøpe suppeposer, bakemiks og ferdigmat (Hobbykokken har gjort flere “forsøk” for å illusterere dette, se for eksempel her). Det krever bare litt mer planlegging. Når det gjelder middager kan det for eksempel være en ide å satse på ukemeny?

Til syvende og sist er det vi forbrukere som via våre matvalg bestemmer nivået på bruk av tilsetningsstoffer i matvarer. Hvis vi fortsetter å etterspørre ferdigprodukter spekket med tilsetningsstoffer i stor skala, så får vi det. Rett og slett. Hva er ditt matvalg?

I Nilssons bok Den hemmelige kokken gir han for eksempel en oversikt over alle “ingredienser” i Burger Kings “jordbær”smak som blant annet benyttes i kjedens milkshake. Hva foretrekker du, om du fikk velge? Slike “jordbær”…

Amylacetat, amylbutyrat, amylvalerat, anetol, anisylformiat, benzylacetat, benzylisobutyrat, smørsyre, cinnamyl isobutyrat, cinnamylvalerat, eterisk konjakkolje, diacetyl, dipropylketon, etylacetat, etylamylketon, etylbutyrat, etylcinnamat, etylheptanoat, etylhetylat, elyllaktat, etylmetylfenylglycidat, etylnitrat, etylpropionat, etylvalerat, heliotropin, hydroksyfenyl -2-butanon (10% løsning i alkohol), alfaionon, isobutylantranilat, isobutylbutyrat, eterisk sitronolje, maltol, 4-metylacetofenon, metylantranilat, metylbenzoat, metylcinnamat, metylheptinkarbonat, metylnaftylketon, metylsalicylat, eterisk mynteolje, eterisk neroliolje, nerolin, nerylisobutyrat, fiolrotsmør, fenytylalkohol, rosevann, rometer, gammaundekalaton, vanillin og løsemiddel.

…eller slike?

Har du noen tanker rundt dette viktige temaet? Jeg vil gjerne ha dine innspill og tips!

Godt matvalg!

Skriv ut English READ IN ENGLISH
  1. Hei og takk for et flott innlegg! Dette var skikkelig interessant lesing!Jeg er selv over middels opptatt av mat og matlaging, og selvfølgelig av innholdet i de forskjellige produktene som er å få kjøpt. Har også blitt mer og mer oppmerksom og skeptisk til hva jeg kjøper og putter i munnen rett og slett.Prøver også å handle lokale matvarer (grønnsaker, ost og kjøtt) når det er mulig. Og spiser en god del økologisk mat.VIl ikke kalle meg noen fanatiker,jeg vil bare vite hva jeg putter i meg rett og slett.Jeg synes det er flott at du tar opp dette temaet for det er noe hver enkelt av oss bør tenke nøye igjennom.Tross alt,man blir jo hva man spiser.Har forresten prøvd mange av dine oppskrifter og hver og en av dem har smakt helt fortreffelig!Fortsett med den gode jobben du gjør!Klem fra meg:)

  2. Jeg er oppvokst i USA og min tyske mor var til min store fortvilelse veldig nøye med hva hun handlet av matvarer. Barna fikk lov til å velge frokostblanding, men, og det var et stort men, det fikk ikke inneholde hverken "artificial flavourings eller colorings". De endeløse rekkene av frokostblanding var dermed redusert til to kjedelige typer….. det samme gjaldt for kjeks og godteri….. Stakkers oss, som gikk glipp av alt det fargerike og fristende! Som voksen er det ikke vanskelig å ikke motstå. Disse matvarene som jeg hadde så lyst på som barn ser direkte ugreit ut. Takket være min mor har jeg en naturlig sperre når det gjelder ferdigmat. Jeg kikker alltid på ingrediensene og bir sint hvordan mat med tilsetninger blir fremstillt som "naturlig". Min kjepphest er som du nevnte taco krydder blanding. Maken til jukseri og bortkastede penger. Ønsker du en meksikansk kryddring på maten holder det et du har spisskumin i skapet. Sammen med salt, pepper, fersk hvitløk og chilli har du alt du trenger for en velsmakende, autentisk og ikke minst naturlig kryddring. Nå er jeg mor selv og har ansvar for to aktive barn. Det er grunn nok til at jeg legger litt tanke bak hva jeg serverer hjemme. Og ja, det blir av og til ferdigmat her hjemme (pizza, frozne quiche, osv) da det ikke alltid er like gøy eller inspirerende å lage hverdagsmat. Men et tips: når du først er i gang med å lage middag – lag litt ekstra og legg det på frys, da har du virkelig hjemmelagd ferdigmat!Og takk mama!

  3. Bra!!!!Ja, vi leser boken selv, og er ganske rystet…men kanskje ikke så overrasket. Vi har jo visst om dette en stund. Bra å bli bevisst på det, en glemmer så lett å tenke slik når man handler..Her i huset er det lite ferdigmat, så jeg føler vi har rimelig god kontroll på hva vi spiser, og ingredienser til hjemmelaget taco-pulver er innkjøpt ;-)men man kan jo alltids bli bedre. Stabburet leberpostei, som vi gir våre barn, i god tro, er en slik utarmet rådvare… jeg synes den smaker hundemat…, den er fæl!!Det fine er at når man er vant til å lage mat fra grunnen av, smaker ikke posematen godt lenger!! -så det må jo bety at de naturlige amkene likevel er en vinner?!Ha en fin dagKristin

  4. Flott innlegg som virkelig var informativt og bra! Det er selvsagt mye bedre å lage mat fra bunnen av, og som du skriver, med planlegging kan man lage det meste selv med knapp tid og med sultne mager… takk for tips om å lage tacokrydder. Der har virkelig jeg slitt, for taco er godt, men krydderet er jo helt grusomt (altså når man leser bakpå pakken). Ikke minst er det nærmer 10% salt i tacokrydder! Håpløst å gi min 4-åring det. Så han får tacokjøtt uten krydder… I dag tenkte jeg meg å prøve meg på kjøttdeigformen din med squash og tomat/løk som du har i din ukemeny! Takk for gode tips! 🙂

  5. Et godt og viktig innlegg. Ikke overraskende lager vi også alt fra bunnen av, som deg ikke så mye fordi det er sunnere, men fordi det smaker best. Jeg opplever at andre argumenterer med at det er for hektisk i hverdagen til å lage maten selv, men her tror jeg det går mer på fantasi og vilje enn på tid. Har jeg kjempedårlig tid vil jeg heller ha f.eks. en omelett med litt rester fra kjøleskapet servert på noen skiver godt brød enn å ty til hel- eller halvfabrikata. Er man litt forutseende kan man også lage ekstra store porsjoner av diverse middager og ha i fryseren. Dermed kan det meste bli rask middag. Det blir jo litt hva man gjør det til selv.

  6. Jeg spiste taco-krydder i går og fikk nå litt vondt i magen.. hehe… skal absolutt lage krydderet selv neste gang!Tusen takk for et flott innlegg, jeg har tenkt mye på dette selv i det siste. Jeg har gått fra å være veldig lat på kjøkkenet til å faktisk bli veldig glad i å både lage mat og å prøve nye ting – og innsett at det ikke krever stort mer tid og energi. En spesielt stor øyeåpner fikk jeg da jeg kjøpte grønnsakspuré på glass til sønnen min (5 måneder) og oppdaget at den inneholdtd 66% grønnsaker.. DET skremte meg. Jeg er ingen fanatiker jeg heller, men jeg kunne så inderlig ønske at flere åpnet øynene for hvordan kostholdet vårt har blitt og hva vi faktisk spiser! Da er det fantastiske at slike som deg tar opp disse temaene og i det minste gjør en innsats for å åpne øynene til folk. Jeg kunne ønske det var mer som i gamle dager, når du fikk kjøpt frukt og grønnsaker rett fra åker'n og kunne gå til en slakter for ferske kjøtt-råvarer.Det er jo lov å håpe at siden fler og fler blir klar over dette, så vil kanskje bransjen kjenne presset en dag? Jeg krysser fingrene i alle fall!

  7. Jeg har lenge unngått natriumglutamat og og kunstige søtstoffer. Natriumnitritt har jeg også oppdaget kan være uheldig (konservere kjøttpålegg (skinke, etc). Natriumbenzonat var jeg ikke klar over, så jeg har i god tro tenkt at Gildes leverpostei var grei nistemat til min 1,5 åring (de fleste andre leverposteier har vi unngått pga E 621)… Så hva gjenstår da som trygt, godt og sunt pålegg??? Kvitost, prim (men den er jo en sukkerbombe…), snøfrisk? Andre innspill til hva man kan ha på brøskiva/nistematen til barna?

      1. Lag leverposteien selv av lever fra griser fra mer økologisk eller frittgående drift.
        Kanskje Trine har en oppskrift?

  8. Veldig viktig. Synes som en over her at pålegg er vanskelig, for mine barn (3 år) har en tendens til å plukke det av det (hjemmebakte!) brødet og la skiva ligge igjen i matboksen. Derfor går det til min store sorg i en del smørepålegg, som jeg vet ikke er av det beste. Men får håpe det går over. Prøvde meg på noe fancy fra helsekosten, men det likte ikke mannen en gang, og han liker alt! Lurer på hva slags pålegg som er det "reneste"? Kaviar, prim, skinkeost og peanøttsmør er favoritter her… Ellers viktig å ha dette med "rent kosthold" i bakhodet, i alle fall. Man slipper unna med noe, men jeg tror det er viktig at så mye som mulig er så rent som mulig. Uten at man blir fanatisk. Jeg elsker bloggen din, forresten. EN av de beste!!!

  9. Her ga du meg virkelig noe å tenke på!!!Skal være mye flinkere å sjekke innholdet i det jeg spiser.Tusen takk:)

  10. Det var en interessant artikkel.Skremmende å se hvor mye halvfabrikata som inntar butikkene.Jeg bor på et lite sted, og der er det alt for mye av slike ting, og vanskelig å få tak i andre mere sunnere ting.Legger deg til bloggen min, vil lese mere, da jeg finner det innteressant.Ønsker deg en fortsatt fin dag!Hilsen fra Mimmi-Leone

  11. Så bra at du med en såpass mye lest matblogg tar opp dette temaet! Jeg er selv veldig obs på dette med nødvendige tilsetningsstoffer i mat og lager hovedsaklig mat fra bunnen av. Men f.eks tacokrydder har jeg aldri tenkt over at jeg enkelt kan lage selv så der gav du meg en vekker 🙂 Etter at jeg ble gravid begynte jeg å tenke enda mer over alt vi omgir oss med..fra mat til kosmetikk, vaskemidler og tekstiler…det er jo kjemiske tisletningstoffer i ALT! Og maten er nok det aller viktigste å være nøye med.Jeg har med tiden lært meg å lese på innholdsfortegnelsen og vil tro dette er den enkleste måten (bortsett fra å lage fra bunnen) å vite hva man får i seg. Så vil jeg bare tilslutt si at jeg elsker bloggen din! Har sikkert sagt det før men sier det igjen 🙂 Når jeg skal lage ukemeny er jeg alltid innom her for inspirasjon 🙂

  12. Ett flott innlegg du har laget. Vi minnes allt for lite på dette. I den travle hverdagen man har så tar mange den "enkle veien" når det gjelder matlaging, dvs halvfabrikat. Hvis man bare hade planlagt litt meir så hade man fått både godere og bedre mat. Når det gjelder søtnings stoffer er jeg klar. Spiser eller drikker vi søtt så tar vi den virkelige varianten. Vil man ikke ha sukker så mener jeg man skal holde seg unnan ikke erstatte den med annet. Min lege sa att man lurer seg selv med søtningsmiddel. Søtningsmiddel stiller ikke søtsuget i kroppen, dvs man spiser bare meir. Taco krydder, det har jeg ikke tenkt over. Nå skal jeg prøve den varianten du beskriver.Veldig nyttig lesing, Takk!Pernilla

  13. Hei!Takk for klok og interessant lesning. I vår familie har vi brukt haugevis med tacokrydder på pose. Fra og med nå skal tacokrydderet lages selv. Har forresten nettopp laget rød pesto som jeg skal ha på torsken i morgen. Om jeg ikke har spist den opp før det for den ble kjempegod…:-)Takk igjen for flott blogg!!Du gjør det spennende å lage mat..

  14. Tusen, tusen takk for stor respons, og ikke minst mange flotte og vettuge tilbakemeldinger på dette innlegget! Flott at dette vekker interesse hos så mange, da er det håp!Og til dere som skal slutte å kjøpe tacokrydder på pose, kan jeg opplyse at det kommer oppskrift på tacokrydder i morgen!Trine 😉

  15. Tusen takk for at du tar opp dette viktige temaet igjen. Jeg har alltid vært opptatt av å spise riktig, og lage mat fra bunnen av. Har veldig, veldig lite halvfabrikat hjemme heldigvis. Jeg kjøpte "den hemmelige kokken" i fjor og blir helt sjokkert altså! Tacokrydderet lager jeg selv, det blir en suksess!

  16. Tusen takk for et veldig bra innlegg. Jeg må innrømme at jeg ikke er noe flink til å lese disse innholdsbeskrivelsene på matvarene. Fikk meg en vekker da jeg leste innlegget ditt. Fra nå av skal jeg bli mye flinkere til dette. Kjempebra at du tar opp dette :o)

  17. Jeg synes ikke om verken de lite konkrete anklagene mot E-stoffene, eller de mange positive reaksjonene som du får på denne "dramatiseringen" av tilsetningsstoffer. Meg bekjent er de aller fleste E-stoffene naturlige, og jeg synes du burde balansere beskrivelsen din med helsefaglig info. Her er mitt bidrag; Sitatet under er hentet frahttp://www.lommelegen.no/php/print.php?id=320477Er naturlige bedre enn kunstige?Mange av de vanligste tilsetningstoffene finnes naturlig i maten. For eksempel rødbetfarge, klorofyll, bivoks, sitronsyre og pektin. De fleste tilsetningsstoffer fremstilles på fabrikken, også slike stoffer som forekommer naturlig. Det stilles krav til at tilsetningsstoffene ikke skal inneholde planterester eller kjemikalier fra produksjonsprosessen.Det er ikke slik at syntetiske stoffer er mer «farlige» enn naturlige stoffer. Noen av de giftigste stoffene vi vet om dannes naturlig i planter, sopp eller bakterier. Mange matvarer hadde ikke blitt tillatt dersom de skulle vært bedømt så strengt som tilsetningsstoffer.Det er mengden av et stoff vi får i oss som avgjør om det kan ha noen helsevirkning eller ikke. Det gjelder næringsstoffer (fett, vitaminer og mineraler), naturlige gifter og tilsetningsstoffer. Det er derfor myndighetene setter begrensninger på hvor mye som er tillatt å bruke av de stoffene som i store mengder kan gi helseskade.

    1. Hei! ser dette er en gammel diskusjon, men må kommentere noe i ditt innlegg. Det er ikke alltid mengden av et stoff som avgjør om det virker negativt inn på kroppen eller ikke. Dette er det forsket på, og man vet ikke hvor grensen for skadelighet går. Det man også er veldig usikker på, er cocktaileffekten av kjemikalier man i dag får i seg, både i mat og gjennom andre eksponeringer, som klær, vaskemidler, møbler, plast osv. Man ser imidlertid at mengden kjemikalier hoper seg mer og mer opp i mennesker, og spesielt er små barn utsatt. De har den største mendgen kjemikalier i kroppen. Så jeg er helt enig med Trine, det er absolutt på tide at vi våkner opp og begynner å protestere på alt produsentene putter i mat for å gjøre den mer fristende og holdbar. Og en annen ting er at syntetiske stoffer er ukjente for kroppens prosesser, og dermed vet man ikke alltid hvordan effekten er på sikt. Så jeg tenker at jo mer syntetisk, jo mer må kroppen slite med å bli kvitt. Vi utsettes for 10000 nye kjemikalier årlig, og det dukker stadig opp flere nye sykdommer som legene ikke forstår seg på, jeg tenker at noe av det lille jeg kan bidra med for meg og min familie er å få i oss mest mulig ren mat, altså økologisk så langt man får til, og laget mest mulig fra bunnen av….

  18. Hei Odd E, Takk for innspill og link til interessant artikkel! Det var ikke hensikten i innlegget å gi en fyldestgjørende redegjørelse for alle sider ved bruk av tilsetningsstoffer. Som jeg påpeker i innlegget er noen tilsetningsstoffer nødvendige og bidrar også til økt matsikkerhet. Det er ikke disse jeg advarer mot, men heller den økende unødvendige bruken av visse tilsetningsstoffer som bidrar til dårlig matkvalitet og også dårlig tilbud av gode og "rene" råvarer. Siden dette er en matblogg er det den siden jeg fokuserer på, og det er jeg sikker på at leserne mine har for øyet når de leser innlegget! Det jeg imidlertid prøvde å belyse er at vi ikke bør være helt ukritiske til hva vi faktisk putter i oss og at vi med enkle midler selv kan gjøre noe for å redusere bruken, blant annet lage mat fra bunnen av. Jeg ser for øvrig at forfatteren av artikkelen du viser kommer med de samme anbefalinger som jeg gjør. Mvh, Trine

  19. Fantastisk at du skriver dette innlegget! Jeg har bestandig visst at disse posematene og alt av ferdigmater som kommer inneholder mye rart, men etter å ha lest dette ble jeg rett og slett kvalm. Tenk at vi kjøper dette! Og verst av alt, tenk at det er vi som etterspør det. Bare fordi det er så enkelt! Det er utrolig hvor mye et bilde av ferdigproduktet på eska kan gjøre med oss, alt virker så lett da. Selv om det er like lett å lage det fra bunnen av som brunsaus, pizzabunn osv så kjøper vi pose fordi vi tror vi sparer masse tid.. akk.. hvordan skal dette gå.. jeg har veldig lyst på en god oppskrift som kan erstatte toro sn kylling bretagnesaus, har du noe av dette? Drømmer også om at du skal lage thaimat, eksempelvis kylling i curry 🙂

  20. Jeg er veldig enig i at man skal være kritisk til hva man spiser, og ikke velge mat kun basert på hva som er enkelt.På den andre siden, og jeg er klar over at det ikke er en populær synsmåte, men det jeg ikke liker er hvordan det alltid blir fokusert på "naturlig" som bra og "kjemisk" som dårlig. Jeg vet at det høres flott ut med naturlig, og jeg får ofte selv veldig lyst til å kjøpe ting som markedsføres som naturlig. Men hvis man tenker gjennom saken logisk finnes det få grunner til at naturlig skal være bra for oss. Plantene som finnes i verden har blitt til ved å gjennom millioner av år å utvikle måter for ikke å bli spist! Det er dessverre ikke slik at naturen rundt oss har blitt til for å holde menneskene så sunne som mulig.Det er klart at å spise grønnsaker og frukt er bra for kroppen vår, men det betyr ikke at alt som er naturlig er bra og alt som er kjemisk er ondt. De fleste stoffer som brukes som tilsetning er, som Odd sier, utviklet fra naturlige resurser. Du bruker vanilje som et eksempel. Det at vanillin er utviklet fra grantrær betyr ikke at det er noe unaturlig hokus pokus, det betyr kun at de kjemiske stoffene som finnes i vanilje og gir smaken også kan utvikles billigere på andre måter. Jeg er enig i at "ekte" vanilje smaker bedre, men det jeg ikke liker er hvordan man automatisk antar at vanillin er mer usunt eller "farlig" på noen måte. Et godt eksempel på det motsatte er bitre mandler. Disse mandlene inneholder cyanid, og kan faktisk være dødelige. Det er mulig å bruke disse mandlene til å lage ekstrakt, men da må man passe på å kun bruke det stoffet som gir smak. Det er derimot også mulig å kjemisk fremstille akkurat det samme smaksstoffet uten noe cyanid i prosessen. Poenget mitt er ikke at en type ekstrakt er bedre eller verre enn det andre, men at kjemisk fremstilte stoffer er som oftest ikke "onde" og "farlige".Jeg synes også at det ofte blir feil å fokusere så mye på at de grønnsakene, dyrene og fruktene vi spiser i dag er naturlige. Nesten alle disse har blitt til gjennom tusenvis av år med målrettet dyrking av mennesker. De fleste hadde ikke overlevd i naturen uten at mennesker tok vare på dem og de har karakteristikker som fra plantens synspunkt er helt unødvendige og ofte også et handicap. Hvor naturlig er egentlig en plante som ikke kan overleve i naturen? Jeg sier ikke at disse er usunne på noen måte, jeg setter kun spørsmålstegn ved denne kontinuerlige fokuseringen på naturlig som det ultimate målet. Jeg synes at det er viktig å ikke automatisk anta at noe er bra for oss bare fordi det er naturlig eller det står naturlig på pakningen, og også være åpen for at kjemisk ikke automatisk betyr dårlig. Jeg spiser ikke mye ferdig mat, men når jeg gjør det har jeg ikke dårlig samvittighet, fordi litt kjemi nå og da i hverdagen skader ikke. Men jeg synes det et flott at mange begynner å ha et mye mer fokusert syn på hva de faktisk spiser, og det er jo mye morsommere å lage mat fra bunnen!Ps. En morsom fakta, jeg er enig i at MSG ikke bør tilsettes for mye i maten, (siden det som oftest brukes for å skjule dårlig kvalitet) men i Kina kan man faktisk bestille skåler med MSG ved siden av måltidet for å tilsette mer hvis man synes det smaker for lite!

  21. Hei Trine! – har linket til akkurat dette innlegget på bloggen min, håper det er ok. Har skrevet om grønnsaksdip…. Ferdig blandete krydderposer til dip er etter min mening like ille som ferdig blandet taco mix.

Legg igjen en kommentar til Randi Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Min Handleliste

Kjøp ingrediensene direkte i MENYs nettbutikk.